Hjemmeoppgave i Norsk

Beyerdynamic DT 770

Jeg skriver her en tekst for å skrive om Beyerdynamic DT 770 høretelefoner.
Dette er ett headsett som er veldig bra dømt ut ifra flere netttester. På hardware.no sa de at:

Lydkvaliteten til DT770 er den som oppnår høyest poengsum hos oss. Ved siden av en meget solid bass, er det på de høye tonene (10 kHz og 15 kHz) det skiller seg ut som meget klart og rent. DT770 er også det som best takler ulike former for musikk.(1)

Dette er en av grunnene til at jeg valgte dette produktet. Hvis vi også hører på det de har å si på HLW: ”DT 770 er som å spenne to subwoofere rundt hodet. Filmtitting og spilling er rasende festlig med disse på hodet.(2)” Alt dette var med å trekke inn til konklusjonen at jeg skulle velge disse hodetelefonene. De sier også på prissøk på gulesider at dette headsettet har en konstruksjon som tåler veldig mye.(3) Dette er en egenskap som jeg ser veldig viktig for mitt bruksområde. Jeg håper at dette er et par hodetelefoner som kan riste litt på ørevoksen. ”ørevoks (lat Cerumen) gulbrun voksaktig, klebrig masse som utskilles fra kjertler i øregangen.”(4)

Den vanskeligste av oppgavene var å lage ett indirekte sitat.Der måtte jeg skrive om litt av teksten, noe som ikke er så lett når man akkurat har lest den.

Her har jeg 4 forskjellige kilder som er varierende i troverdighetsgrad.

Gulesider er et troverdig selskap i Norge, men etter som at det ser ut som at teksten er plukket ut av en annen internettside og det ikke oppgitt hvor teksten er hentet fra eller hvem som har skrevet den er den ikke helt troverdig. Derfor måtte jeg måle det som stod der opp mot andre tekster jeg fant.

Hpx.no er en webshop som prøver å virke troverdig, men ettersom layouten ser litt shady ut føler jeg meg litt skeptisk. Derfor sjekket jeg med internetttesten på hardware.no når jeg skulle hente ut informasjon fra hpx.no.

Hardware.no er en internettside hvor både eksperter og amatører kan komme inn og bedømme produkter. Testene er foretatt av eksperter, og jeg våger å stole på den ettersom det er oppgitt navn på artikkelforfatteren og dato på når artikkelen ble publisert. Dette virker som er en internett som har en layout etter sitt bruksområde.

Store Norsk leksikon i 15 bind. Laget av Ascehoug og Gyldendal. Dette er et seriøst produkt som er laget av profesjonelle og kontrollert av mange mennesker. Et leksikon som står i mange hjem som mange personer bruker til vanlig. Dette er den sikreste kilden jeg har. Noe som viser at det kan være tryggere å stole på bøker enn internett når man skal har troverdig informasjon.

(1) http://www.hardware.no/artikler/seks_hodetelefoner/40114/3 hentet den 14/11-08 klokken 14.11
(2) http://hpx.no/aspx/prdinfo.aspx?plid=7368 hentet den 14/12-08 klokken 14.12
(3) http://gulesider.dinpris.no/?cid=1&gid=131&sid=607&pid=32125 hentet den 14/12-08 klokken 14.26
(4) Store norske leksikon 2. Utgave. Utgitt av kunnskapsforlaget i 1989 ISBN 82-573-0358-5 side. 651 bind 14 (Ts-Å)

Moderne?

Hva skiller disse tre moderne begrep?

Modernisme
Modernisme er en litterær sjanger som har preget den norske litteraturen etter krigen. Den har preget mye av europa siden 1900- tallet. Dette begrepet går ut på at det er en litteræår sjanger som bryter med det vanlige, det etablerte

Det moderne prosjektet
Det moderne prosjektet er et begrep som går ut på en drøss av ting, blandt annet troen på fremskrittet og troen på friheten. I bakgrunnen av dette prosjektet ligger det en ateistisk tro som sier at man heller skal tror på det naturvitenskapelige i stedet for det åndelige.

Det moderne gjennombruddet
Det er et gjennombrudd som skjedde rundt 1870 hvor realisme tar over for nasjonalromantisme. Dette var noe som Georg Brandes varslet, hvor han insisterte at fra nå av skulle kunstnere "sette problemer under lupen og lage debatt om dem."

Ibsens Ripsbusker?

Henrik Ibsen

Den store Henrik Ibsen. den ene av de 4 store. Den mektige løven.

Jeg vil tørre å plassere ibsen i sjangeren romantisk eller nasjonalromantisk. Hans dype pasjon for moderlandet sitt. Dette forandret seg gjennom tidene. Utover i sitt forfatterskap heller sjangertrekkene hans mye mot realisme.

Ibsen sitt liv starter i skien hvor familien går konkurs. I 1850 flytter han til Christiania, hvor han i løpet av 2 uker skriver sitt første skuespill: "Catilina." Her er en liste over Henrik Ibsens verk: Kjæmpehøjen 1850, Norma 1851, Sancthansnatten 1852, Gildet paa Solhoug 1855, Fru Inger til Østeraad 1857, Olaf Liljekrans 1857, Hærmændene paa Helgeland 1858, Kjærlighedens Komedie 1862, Kongs-Emnerne 1864, Brand 1866, Peer Gynt 1867, De unges Forbund1869, Digte 1871, Kejser og Galilæer 1873, Samfundets Støtter 1877, Et dukkehjem 1879, Gengangere 1881, En Folkefiende 1882, Vildanden 1884, Rosmersholm 1886, Fruen fra Havet 1888, Hedda Gabler 1890, Bygmester Solness 1892, Lille Eyolf 1894, John Gabriel Borkman 1896 og Når vi døde vågner 1899

I stykkene sine er ibsen velkjent for å bruken den retrospektive metoden. Denne metoden innbærer at de viktig handlingen allerede har skjedd, og at tingene som skjer i nåtiden bare er avdekking av hva som har skjedd.

Særemne?

Harry Hole

Som emne på særemnet mitt har jeg valgt utviklingen til anti-helten Harry Hole. Harry hole er hovedpersonen i Jo Nesbø sin bokserie på 7 bøker om denne kriminaletterforskeren.

Harry Hole er en forfyllet og utslitt kriminaletterforsker ved politikammeret i Oslo. Gjennom bøkene til Jo Nesbø følger vi denne mannen gjennom ikke bare oslos mindre fasjonable gater, men også gjennom byer som blandt annet Sydney, Bakok og Bergen. Det er noe ved Jo Nesbø sin skrivestil som fenger meg, og tvinger meg til å lese videre. Uansett hvor jævlig Harry får det, uansett hvor skummelt eller spennende det er. I bøkene greier også Jo nesbø i tvinge frem et slags kjent mønster i Harry som jeg merker i meg selv. Jeg føler meg til tider veldig lik denne fiktive personen.

Språkdebatt

P. A. Munch

I Språkdebatten fikk jeg rollen som P. A. Munch. Med korte ord er hans syn på språkdebatten i Norge at vi burde finne den dialekten som lignet mest på norrønt. Så tilpasse den litt, og bruke den som hovedmål i Norge.

Peter Andreas Munch var en stor norsk historiker som blant annet var den første ikke-katolske personen som ble gitt tilgang til pavens arkiv i Vatikanstaten. Han var onkelen til vår kjære skrikende maler Edvard Munch. Peter Andreas sitt hovedverk var det norske Folks Historie.

I språkdebatten i klassen min gjorde jeg en flott figur som Peter Andreas, og kan med sikkerthet si at vi vant språkdebatten.

Natural Selection

Charles Darwin

Charles Darwin kommer som mye bra musikk, fra England. Han fikk en gang en sprø idé. Han var på tur med HMS Beagle rundt hele verden. Han hadde lagt merke til på reisen at i forskjellige deler av verden var det like arter med forskjellig utseende eller virkemåte. Når HMS Bakverket kom til galapagos løp Darwin i land. Etter som har dro fra øy til øy nede på galapagos fant han fugler og dyr av samme art, men som var forskjellige. Da fant Darwin ut at det måtte være mulig for arter å tilpasse seg leveområdet sitt. Hvis det var fordelaktig med lang hals, ville artene i løpet av generasjoner utvikle dette ved at det var de som hadde lengst hals som for eksempel fikk mest mat og derfor kunne lage flest barn. Og hvis det går sånn i generasjoner så får du Giraff.

Darwin fant på mye smart som rystet hele verden som vi kjente den. Det at ikke alle artene var som når de ble skapt av Gud, men at de hadde utviklet seg rystet i den fundamentale kristene lære. Dette var helt revelusjonerende tanker. Det at individet kunne tilpasse seg biotopet(leveområdet) var helt nye tanker. Før dette hadde kråke vært kråke og måke vært måke, men nå hadde vi pluselig dvergmåke, fiskemåke, hettemåke, gråmåke osv. Dette ledet frem til en tanke som Herbert Spencer kalte "Survival of the fittest," og Darwin kalte "Natural Selection." Nå har jeg lagt med linker hvis du selv vil lese deg til hva forskjellen er. Denne tanken gikk ihvertfall ut på at det er den sterkeste er den som overlever.

Hvis vi tar eksempel i rumpetroll.
Dette er små greier med haler som en gang kommer til å bli padder eller frosker. Og her har froskene og paddene tenkt smart. De tenkte at hvis jeg skal få noen barn som kan berødfø meg når jeg blir gammel og grå så må jeg lage mange om gangen. Derfor blir det født hundrevis av genkombinasjoner. Dette er forskjellige kombinasjoner av genene til froske-mamma og -pappa, som etter dette får forskjellige positive sider og negative sider, akkurat som med oss mennesker. Det kan være at det er positivt for små rumpetroll å ha lengst mulig hale, så de kan svømme fra skumle dyr. De som ikke har så lang hale svømmer ikke like fort og blir derfor spist. Dette gjør at vi luker ut de med kort hale ganske fort. Da har vi igjen de med kjempelang hale og de med akkurat lang nok hale. Disse vil begge overleve og bli frosker eller padder. Når de igjen skal lage barn så får de barn med litt lengere haler og barn med litt kortere haler, og de med like lange. Da blir kanskje de med korte haler spist opp, og sånn vil det kanskje forsette i generasjoner til vi har rumpetroll med meterlange haler. Ikke at jeg tror det er noen god egenskap for å overleve.

Her har jeg også lagt med en film med en måke som raner en butikk for å vise at det kan jeg og;)

Særemne

Dette skal være bloggen for særemnet jeg har valgt og norskfaget generelt i år. Jeg har tenkt til å skrive om Jo Nesbøs Harry Hole bøker. Jeg har valgt problemstillingen: "Hva det er som gjør at vi alle kjenner oss igjen i antihelten Harry Hole?"

Oppstart

Yey! Endelig er bloggen oppe og kjører. Håper på mange treff her!